urådighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

urådighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (jus) det at man ikke har full råderett over en eiendom fordi det foreligger en tinglyst klausul på denne

Etymologi[rediger]

Sammensatt av u + rådighet.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en urådighet urådigheten urådigheter urådighetene (bokmål/riksmål)
urådighet urådigheta urådigheter urådighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]