urådighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
urådighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (jus) det at man ikke har full råderett over en eiendom fordi det foreligger en tinglyst klausul på denne
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en urådighet | urådigheten | urådigheter | urådighetene | (bokmål/riksmål) |
urådighet | urådigheta | urådigheter | urådighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
det å ikke ha full rådighet over eiendom
Referanser[rediger]
- «rådighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «urådighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).