urimelig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

urimelig (bokmål/riksmål)

  1. ikke sannsynlig
  2. (om person) umedgjørlig

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Av u- + rime + -lig.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
urimelig urimelig urimelig urimelige urimelige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
urimelig urimeligere urimeligst (bokmål/riksmål)


Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]