urimelig

Norsk

Adjektiv

urimelig (bokmål/riksmål)

1. ikke sannsynlig
2. (om person) umedgjørlig

Andre former

• urimeleg (nynorsk)

Etymologi

Av u- + rime + -lig.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
urimelig	urimelig	urimelig	urimelige	urimelige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
urimelig	urimeligere	urimeligst	(bokmål/riksmål)

Avledede termer

• urimelighet

Oversettelser

sannsynlig

dansk: urimelig da(da) engelsk: preposterous en(en)

svensk: orimlig sv(sv)

Referanser

• «urimelig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «urimelig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).