urimelighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

urimelighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. det å være urimelig

Etymologi[rediger]

Fra u- + rimelig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en urimelighet urimeligheten urimeligheter urimelighetene (bokmål)
urimelighet urimeligheta urimeligheter urimelighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Antonym[rediger]

Oversettelser[rediger]