uskyldighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uskyldighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være uskyldig.
  2. (tellelig) Handling som tilsynelatende er ulovlig eller ikke innenfor regelverket men som ved ettersyn viser seg å være mindre alvorlig.
    Pøbelstrekene var egentlig bare uskyldigheter.

Etymologi[rediger]

Fra uskyldig + -het.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) uskyldighet uskyldigheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
uskyldighet uskyldigheta uskyldigheter uskyldighetene (bokmål/riksmål)
(en) uskyldighet uskyldigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en uskyldighet uskyldigheten uskyldigheter uskyldighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]