utakknemlighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
utakknemlighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Det å være utakknemlig.
- (tellelig) Resultatet av å være utakknemlig.
Etymologi[rediger]
Fra utakknemlig + -het.
Antonym[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) utakknemlighet | utakknemligheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
utakknemlighet | utakknemligheta | utakknemligheter | utakknemlighetene | (bokmål/riksmål) |
(en) utakknemlighet | utakknemligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en utakknemlighet | utakknemligheten | utakknemligheter | utakknemlighetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
egenskap
|
resultat
|