utakknemlighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

utakknemlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Det å være utakknemlig.
  2. (tellelig) Resultatet av å være utakknemlig.

Etymologi[rediger]

Fra utakknemlig + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) utakknemlighet utakknemligheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
utakknemlighet utakknemligheta utakknemligheter utakknemlighetene (bokmål/riksmål)
(en) utakknemlighet utakknemligheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en utakknemlighet utakknemligheten utakknemligheter utakknemlighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]