uttale
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: uttale – leksikonoppføring |
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]uttale m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (lingvistikk) den måten som enten et enkeltindivid sier et ord, eller den måten de fleste brukere av et språk sier ordet
Uttale
[rediger](Nord-Trøndelag) IPA: ['ʉːt̚.tʰɑː.ɽɛ] (Tonem 2)
(Øst-Norge) IPA: ['ʉːt̚.tʰɑː.lɛ] (Tonem 2)
Etymologi
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei uttale | uttala | uttaler | uttalene | (bokmål/nynorsk) |
| ein uttale | uttalen | uttalar | uttalane | (nynorsk) |
| uttale | uttalen | uttaler | uttalene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Oversettelser
[rediger]den måten som noen sier et ord på
|
|
Verb
[rediger]uttale (bokmål/riksmål/nynorsk)
- si, ytre
- (lingvistikk) fremsi, lage lyden som høres når person fremsier et ord, artikulere
Uttale
[rediger](Nord-Trøndelag) IPA: ['ʉːt̚.tʰɑː.ɽɛ] (Tonem 1)
(Øst-Norge) IPA: ['ʉːt̚.tʰɑː.lɛ] (Tonem 1)
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å uttale | uttaler | uttalte | har uttalt | uttal | uttalende | uttales | (bokmål/riksmål) |
| å uttale, uttala | uttalar | uttala | har uttala | uttal, uttale, uttala | uttalande | uttalast | (nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]si, ytre
artikulere
|