uttale

Wikipedia på bokmål/riksmål: uttale – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

uttale m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (lingvistikk) den måten som enten et enkeltindivid sier et ord, eller den måten de fleste brukere av et språk sier ordet

Uttale

/ʉːtɑˑlɛˑ/

Etymologi

Av ut- + tale.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei uttale	uttala	uttaler	uttalene	(bokmål/nynorsk)
ein uttale	uttalen	uttalar	uttalane	(nynorsk)
uttale	uttalen	uttaler	uttalene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

den måten som noen sier et ord på

dansk: udtale da(da) c engelsk: pronunciation en(en) spansk: pronunciación es(es) f

svensk: uttal sv(sv) c tysk: Aussprache de(de) f

Verb

uttale (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. si, ytre
2. (lingvistikk) fremsi, lage lyden som høres når person fremsier et ord, artikulere

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å uttale	uttaler	uttalte	har uttalt	uttal	uttalende	uttales	(bokmål/riksmål)
å uttale, uttala	uttalar	uttala	har uttala	uttal, uttale, uttala	uttalande	uttalast	(nynorsk)

Oversettelser

si, ytre

dansk: udtale da(da) engelsk: pronounce en(en) spansk: expresar es(es), decir es(es)

svensk: uttala sv(sv) tysk: aussprechen de(de)

artikulere

dansk: udtale da(da) engelsk: pronounce en(en) spansk: pronunciar es(es)

svensk: uttala sv(sv) tysk: aussprechen de(de)