Hopp til innhold

uttale

Fra Wiktionary
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: uttale – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

uttale m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (lingvistikk) den måten som enten et enkeltindivid sier et ord, eller den måten de fleste brukere av et språk sier ordet

Uttale

[rediger]

(Nord-Trøndelag) IPA: ['ʉːt̚.tʰɑː.ɽɛ] (Tonem 2)

(Øst-Norge) IPA: ['ʉːt̚.tʰɑː.lɛ] (Tonem 2)

Etymologi

[rediger]

Av ut- + tale.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei uttale uttala uttaler uttalene (bokmål/nynorsk)
ein uttale uttalen uttalar uttalane (nynorsk)
uttale uttalen uttaler uttalene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

uttale (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. si, ytre
  2. (lingvistikk) fremsi, lage lyden som høres når person fremsier et ord, artikulere

Uttale

[rediger]

(Nord-Trøndelag) IPA: ['ʉːt̚.tʰɑː.ɽɛ] (Tonem 1)

(Øst-Norge) IPA: ['ʉːt̚.tʰɑː.lɛ] (Tonem 1)

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å uttale uttaler uttalte har uttalt uttal uttalende uttales (bokmål/riksmål)
å uttale, uttala uttalar uttala har uttala uttal, uttale, uttala uttalande uttalast (nynorsk)

Oversettelser

[rediger]