uvanlig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

uvanlig (Bokmål/Riksmål)

  1. ikke vanlig

Andre former[rediger]

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
uvanlig uvanlig uvanlig uvanlige uvanlige (Bokmål/Riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
uvanlig uvanligere uvanligst (Bokmål/Riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

uvanlig (Bokmål/Riksmål)

  1. spesielt, i høy grad, brukes forsterkende
    Han var uvanlig dyktig.

Andre former[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]