våkne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: vakne

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

våkne (bokmål/riksmål)

  1. gå over fra å sove til å være våken
    • Solen skinte inn gjennom vinduene til ham da han våknet, styrket og frisk. Ingen av tjenerne var kommet tilbake enda, for de trodde han var død, men nattergalen satt enda og sang. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
    • Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
      det var som en stemme talte til mig,
      fjern som en underjordisk strøm -
      og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
       
      – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937


Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å våkne våkner våkna har våkna våkn våknende våknes (bokmål)


å våkne våkner våknet har våknet våkn våknende våknes (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]