van

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: van- og Van

Norsk[rediger]

Preposisjon[rediger]

van (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. del av navn med nederlandsk opphav

Etymologi[rediger]

Fra nederlandsk

Se også[rediger]

Substantiv[rediger]

van m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. gudommelig vesen i norrøn mytologi

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein van vanen vanar vanane (Nynorsk)
en van vanen vaner vanene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv 2[rediger]

van m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. stasjonsvogn

Etymologi[rediger]

Fra engelsk van, kort for caravan.

Referanser[rediger]

Afrikaans[rediger]

Preposisjon[rediger]

van

  1. av

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

van (flertall: vans)

  1. varebil eller stasjonsvogn; van; større personbil

Referanser[rediger]

  • Oxford Dictionaries [1]

Nederlandsk[rediger]

Preposisjon[rediger]

van

  1. av
  2. brukes for å betegne eieforhold
    Die fiets is van mij. – Det er min sykkel.

Uttale[rediger]

Spansk[rediger]

Verb[rediger]

van

  1. bøyningsform av ir