van

Se også: van- og Van

Norsk

Preposisjon

van (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. del av navn med nederlandsk opphav

Etymologi

Fra nederlandsk

Se også

• von

Substantiv

van m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. gudommelig vesen i norrøn mytologi

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein van	vanen	vanar	vanane	(nynorsk)
en van	vanen	vaner	vanene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv 2

van m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. stasjonsvogn

Etymologi

Fra engelsk van, kort for caravan.

Referanser

• «van» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «van» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Afrikaans

Preposisjon

van

1. av

Engelsk

Substantiv

van (flertall: vans)

1. varebil eller stasjonsvogn; van; større personbil

Referanser

• Oxford Dictionaries [1]

Nederlandsk

Preposisjon

van

1. av
2. brukes for å betegne eieforhold

   Die fiets is van mij. – Det er min sykkel.

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Spansk

Verb

van

1. bøyningsform av ir