vane
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
vane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- innarbeida, gjentatt handlemåte
- skikk, tradisjon
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein vane | vanen | vanar | vanane | (nynorsk) |
| vane | vanen | vaner | vanene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||