vanleg

Norsk

Adjektiv

vanleg (nynorsk)

1. noe det finnes mange lignende av

Andre former

• vanlig (bokmål/riksmål)

Etymologi

Av vane + -leg, av norrønt vanaligr.

Synonymer

• tidsynt

Antonymer

• uvanleg

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
vanleg	vanleg	vanleg	vanlege	vanlege	(nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
vanleg	vanlegare	vanlegast	(nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: vanlig da(da) engelsk: common en(en), usual en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: habituel fr(fr) nederlandsk: gewoon nl(nl), gebruikelijk nl(nl), normaal nl(nl), polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl

portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: vanlig sv(sv) tysk: gewöhnlich de(de), üblich de(de)

Referanser

• «vanleg» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.