vert

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vert m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. den eller de som huser et besøk
    Byen er vert for den årlige musikkfestivalen.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein vert verten vertar vertane (nynorsk)
en vert verten verter vertene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

vert

  1. Feilstaving av vært. (verbet «å være» i perfektum partisipp)

Referanser[rediger]



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

IPA: /vɛʁ/
SAMPA: /vER/

Homonymer[rediger]

Adjektiv[rediger]

vert m (f verte, m flertall verts, f flertall vertes, adverb vertement)

  1. grønn

Substantiv[rediger]

vert m (flertall verts)

  1. fargen grønn