vert

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vert m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. den eller de som huser et besøk
    Byen er vert for den årlige musikkfestivalen.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein vert verten vertar vertane (Nynorsk)
en vert verten verter vertene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Homonymer[rediger]

Adjektiv[rediger]

vert m (f verte, m flertall verts, f flertall vertes, adverb vertement)

  1. grønn

Substantiv[rediger]

vert m (flertall verts)

  1. fargen grønn