vik

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Vik

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vik m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. en innskjæring av vann i land, smalere (og gjerne spissere) enn en bukt
    • Men då dei kom ut til ei lita vik, fekk dei auga på noko, så dei laut stansa endå ein gong. 
      – Det store nashornet og andre forteljingar, Rasmus Løland
  2. noe som likner en vik
    En del menn begynner å få viker i tinningene svært tidlig.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei vik vika vikar vikane (nynorsk)
ei vik vika viker vikene (bokmål/nynorsk)
en vik viken viker vikene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

vik c

  1. vik