vik
- Se også: Vik
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
vik m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- en innskjæring av vann i land, smalere (og gjerne spissere) enn en bukt
- Men då dei kom ut til ei lita vik, fekk dei auga på noko, så dei laut stansa endå ein gong. – Det store nashornet og andre forteljingar, Rasmus Løland
- Men då dei kom ut til ei lita vik, fekk dei auga på noko, så dei laut stansa endå ein gong.
- noe som likner en vik
- En del menn begynner å få viker i tinningene svært tidlig.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei vik | vika | vikar | vikane | (nynorsk) |
| ei vik | vika | viker | vikene | (bokmål/nynorsk) |
| en vik | viken | viker | vikene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
innskjæring av vann i land
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
vik c