vik

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Vik

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vik m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. en innskjæring av vann i land, smalere (og gjerne spissere) enn en bukt
    • Men då dei kom ut til ei lita vik, fekk dei auga på noko, så dei laut stansa endå ein gong. 
      Det store nashornet og andre forteljingar, Rasmus Løland
  2. noe som likner en vik
    En del menn begynner å få viker i tinningene svært tidlig.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei vik vika vikar vikane (Nynorsk)
ei vik vika viker vikene (Bokmål/Nynorsk)
en vik viken viker vikene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

vik c

  1. vik