villfarelse

Norsk

Substantiv

villfarelse m (bokmål), c (riksmål)

1. fullstendig feil oppfattelse av noe

Etymologi

Sammensatt av villfare + -else.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
villfarelse	villfarelsen	villfarelser	villfarelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

feilaktig oppfatning

dansk: vildfarelse da(da) c engelsk: fallacy en(en); (det å fare vill) aberration en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: villfarelse sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «villfarelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «villfarelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).