vinkling

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vinkling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. måten hvorpå en avis ell. medie velger å fremstille en nyhetssak
    • Å lage vinklinger, det vil si å betone visse sider av en sak og utelate andre, er en sentral del av det journalistiske håndverket. Det innebærer å redusere kompleksitet. Men som vi har sett, kan nok fristelsen til å skape sensasjonelle overskrifter iblant bli litt for stor. 
      – «Om det finnes lignende tilfeller av overtramp? Vi kan melde at det gjør det.», Anne Bitsch og Line Kolstad Rødseth, kronikk Aftenposten 8. april 2019

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en vinkling vinklingen vinklinger vinklingene (bokmål/riksmål)
vinkling vinklinga vinklinger vinklingene (bokmål/riksmål)
ei vinkling vinklinga vinklingar vinklingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]