vinter

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vinter m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. en av de fire årstidene, mellom høst og vår i land med fire årstider, regnes i Norge fra 21. desember til 21. mars
    • Men to vintrer gikk, og ved den tredje var treet så stort at haren måtte gå utenom det. 
      – «Grantreet», H.C. Andersen

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein vinter vinteren vintrar vintrane (Nynorsk)
en vinter vinteren vintere vinterne (Bokmål)
en vinter vinteren vintre vintrene (Bokmål/Riksmål)
en vinter vinteren vintrer vintrene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Faste uttrykk[rediger]

Avledede termer[rediger]

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

vinter c

  1. vinter


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

vinter c

  1. vinter