vogge
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]vogge f eller m
- Seng for småbarn/babyer, gjerne formet slik at stedet man skal sove er omgitt av vegger, med mulighet til å vogge vogga.
- Et sted noe har oppstått.
- menneskehetens vogge
Andre former
[rediger]- vugge (bokmål/riksmål)
Avledede termer
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei vogge | vogga | vogger | voggene | (bokmål/nynorsk) |
| vogge | voggen | vogger | voggene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Verb
[rediger]vogge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å vogge, vogga | voggar | vogga | har vogga | vogg, vogge, vogga | voggande | voggast | (nynorsk)
|
| å vogge | vogger | vogget | har vogget | vogg | voggende | vogges | (bokmål)
|
| å vogge | vogger | vogget | har vogget | vogg | voggende | vogges | (bokmål/riksmål) |