vogge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vogge f eller m

  1. Seng for småbarn/babyer, gjerne formet slik at stedet man skal sove er omgitt av vegger, med mulighet til å vogge vogga.
  2. Et sted noe har oppstått.
    menneskehetens vogge

Andre former[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei vogge vogga vogger voggene (Bokmål/Nynorsk)
vogge voggen vogger voggene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

vogge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vogge, vogga voggar vogga har vogga vogg, vogge, vogga voggande voggast (Nynorsk)


å vogge vogger vogga har vogga vogg voggende vogges (Bokmål)


å vogge vogger vogget har vogget vogg voggende vogges (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]