voldsomhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

voldsomhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være voldsom.
  2. (oftest i flertall) Rå og brutale handlinger
    • I 1431 klaget kong Erik av Pomern til den engelske konge Henrik VI over den ulovlige handel som de engelske hadde drevet i de sidste 20 år (altså siden 1411) på "Norgis Lande og Insler": Island, Grønland, Færøene, Shetland, Orknøene, Helgeland, og Finmarken, og over de voldsomheter og røverske indfald med rov, brand, og ild de i denne tid hadde tillatt sig, hvorved de hadde borttat mange skibe med fisk og andet gods, og mange folk var omkommet. 
      – Nord i taakeheimen, side 377, 1911, Fridtjof Nansen
    • Kane visste at han ikke kunne unnvære dette livet, med farer, spenning og voldsomheter. Handling og eventyr var for ham viktigere enn mat og drikke. I et fredelig yrke ville han gå til grunne, kanskje drikke seg fra forstand og helse og vente på å dø i en enste, lang dagdrøm. 
      – Morgan Kane #3: Med Revolver og Stjerne, side xxx, 19xx, Louis Masterson
    Se også: Google voldsomhet (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra voldsom + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) voldsomhet voldsomheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
voldsomhet voldsomheta voldsomheter voldsomhetene (bokmål/riksmål)
(en) voldsomhet voldsomheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en voldsomhet voldsomheten voldsomheter voldsomhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]