vridning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vridning m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. grad noe har blitt vridd i; indre rotasjon av et objekt slik at ulike deler endrer vinkel i forhold til hverandre

Etymologi[rediger]

vride + -ning

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en vridning vridningen vridninger vridningene (bokmål)
vridning vridninga vridninger vridningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

vridning c

  1. vridning