Sinn

Fra Wiktionary
Se også: sinn

Tysk[rediger]

Substantiv[rediger]

Sinn m (tellelig og utellelig, flertall Sinne)

  1. (biologi) evne til å motta sanseinntrykk; sans
  2. (utellelig) mening
    Dieser Sats macht keinen Sinn. – Denne setningen gir ikke mening.

Grammatikk[rediger]

Kasus Entall Flertall
Nominativ der Sinn die -, Sinne
Genitiv des Sinn(e)s der -, Sinne
Dativ dem Sinn(e) den -, Sinnen
Akkusativ den Sinn die -, Sinne

Antonymer[rediger]