blind

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

blind (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Som helt mangler syn; som ikke kan se
  2. (overført) Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
    Sjefen min er blind for egne feil.
    Partier med blind tro på markedskreftene trenger knapt nok politikk.
    Er blind lydighet fra barna et tegn på god barneoppdagelse?
  3. Uten mål og mening.
    Blind vold skjer per definisjon uprovosert.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt blindr

Synonymer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
blind blind blindt blinde blinde (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
blind blindere blindest (Bokmål/Riksmål)
blind blindare blindast (Nynorsk)

Gradsbøyning er ikke aktuelt i betydning 1.

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

blind (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. kritkkløst
    Det er lett å stirre seg blind på løsninger.
    Det er ikke riktig å stirre blindt på hva andre har gjort før deg.
  2. uten resultat
    Søket endte blindt.

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.