ekteskap

Norsk

Substantiv

ekteskap n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Den formelle sammenknytningen av mann og kvinne, vanligvis anerkjent ved lov, hvorved de blir ansett som mann og kone.
2. Et lignende langvarig forhold mellom partnere av samme kjønn.
3. Forhold mellom gifte eller perioden som det varer.

   Et lykkelig ekteskap

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et ekteskap	ekteskapet	ekteskap	ekteskapene	(Bokmål/Riksmål)
et ekteskap	ekteskapet	ekteskap	ekteskapa	(Bokmål)
eit ekteskap	ekteskapet	ekteskap	ekteskapa	(Nynorsk)
			ekteskapi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: huwelik af(af) dansk: ægteskab da(da) n engelsk: marriage en(en) esperanto: nupto eo(eo) fransk: mariage fr(fr) m nederlandsk: echt nl(nl), huwelijk n (nl)

kinesisk: 结婚 zh(zh) (jiehun), 婚姻 (zh) (hunyin) polsk: małżeństwo pl(pl) n spansk: matrimonio es(es) m svensk: äktenskap sv(sv) n tysk: Ehe de(de) f, Heirat f (de)