enhet

Norsk

Substantiv

• enhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

1. Egenskapen å være én; sammenheng / helhet.
2. Grunnstørrelse i et målesystem.
3. Selvstendig del av en større helhet.

Andre former

• eining (Nynorsk)

Etymologi

en + -het

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en enhet	enheten	enheter	enhetene	(Bokmål/Riksmål)
ei enhet	enheta	enheter	enhetene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslekta ord

• enhetlig

Oversettelser

Oversettelser

dansk: enhed da(da) c engelsk: unity en(en)

svensk: enhet sv(sv) c tysk: Einheit de(de) f