enhet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

enhet m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være én; sammenheng / helhet.
  2. Grunnstørrelse i et målesystem.
  3. Selvstendig del av en større helhet.
  4. (informatikk) Apparat, ofte inni eller eksternt koblet til en datamaskin (f. eks. via USB)

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Av en + -het

.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en enhet enheten enheter enhetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslekta ord[rediger]

Oversettelser[rediger]