evne
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
evne
- Kvaliteten å være i stand til; kraft til å utføre, enten fysisk, moralsk, intellektuelt eller konvensjonelt; kapasitet; dyktighet eller kompetanse til handling; tilstrekkelighet av styrke, dyktighet, ressurser etc.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei evne | evna | evner | evnene | (bokmål/nynorsk) |
| en evne | evnen | evner | evnene | (bokmål) |
| [ ei evna | evna | evnor | evnone ] | (nynorsk sideform) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Verb
evne
