evne
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
evne
- Kvaliteten å være i stand til; kraft til å utføre, enten fysisk, moralsk, intellektuelt eller konvensjonelt; kapasitet; dyktighet eller kompetanse til handling; tilstrekkelighet av styrke, dyktighet, ressurser etc.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei evne | evna | evner | evnene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei evna | evna | evnor | evnone | (Nynorsk sideform) |
| en evne | evnen | evner | evnene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb [rediger]
evne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
