evne

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

evne

  1. Kvaliteten å være i stand til; kraft til å utføre, enten fysisk, moralsk, intellektuelt eller konvensjonelt; kapasitet; dyktighet eller kompetanse til handling; tilstrekkelighet av styrke, dyktighet, ressurser etc.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei evne evna evner evnene (Bokmål/Nynorsk)
en evne evnen evner evnene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

evne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Å være i stand til; ha evne til; makte; greie.