styrke

Norsk

Substantiv

styrke m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. det å være sterk; kraft
2. (militær) organisert flokk/tropp

Etymologi

Sideform av norrønt styrkr, beslektet med sterk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein styrke	styrken	styrkar	styrkane	(Nynorsk)
en styrke	styrken	styrker	styrkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

styrke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. som gjør sterkere

Andre former

• styrkje (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å styrke	styrker	styrket	har styrket	styrk	styrkende	(Bokmål/Riksmål)
å styrke	styrker	styrka	har styrka	styrk	styrkende	(Bokmål)
å styrke	styrker	styrkte	har styrkt	styrk	styrkende	(Bokmål/Riksmål)
å styrke	styrker	styrkte	har styrkt	styrk	styrkande	(Nynorsk)