styrke

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

styrke m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. det å være sterk; kraft
  2. (militær) organisert flokk/tropp

Etymologi[rediger]

Sideform av norrønt styrkr, beslektet med sterk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein styrke styrken styrkar styrkane (Nynorsk)
en styrke styrken styrker styrkene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

styrke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. som gjør sterkere

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å styrke styrker styrket har styrket styrk styrkende (Bokmål/Riksmål)
å styrke styrker styrka har styrka styrk styrkende (Bokmål)
å styrke styrker styrkte har styrkt styrk styrkende (Bokmål/Riksmål)
å styrke styrker styrkte har styrkt  styrk styrkande (Nynorsk)