flå

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Flå

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

flå m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. smal hylle i en fjellside
    Geitene stod oppe på ei flå.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett/uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei flå flåa flåer flåene (Bokmål)
ei flå flåa flær flærne (Bokmål/Nynorsk)
en flå flåen flåer flåene (Bokmål/Riksmål)
en flå flåen flær flærne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

flå (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (intransitivt) Dra av hud eller skinn fra et dyr.
    Alt er en overgang, sa reven, han ble flådd.
  2. (transitivt) Ta vesentlig høyere betalt for en vare enn den er verdt.
    Bussjåføren flår deg hvis du må kjøpe enkeltbillett.
  3. (intransitivt) Kjøre bil eller motorsykkel i alt for stor fart.
    -Det må bli slutt på at folk flår i 110 oppover riksveien her.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt flá.

Faste uttrykk[rediger]

  • flå levende

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å flå flår flådde har flådd flå flående (Bokmål/Riksmål)
å flå flår flådde har flått flå flåande (Nynorsk)


Oversettelser[rediger]



Svensk[rediger]

Verb[rediger]

flå

  1. flå

Etymologi[rediger]

Fra gammelsvensk fla, flaa.