kamp

Norsk

Substantiv

kamp m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. idrettskonkurranse der to individuelle motstandere eller to lag kjemper om poeng eller seier kontra tap i denne konkurransen
2. motstand mot styresmaktene eller de herskende klasser
3. det å overleve; motstand mot elementene

   Kampen for tilværelsen var lenge menneskets viktigste oppgave.

4. slag; kjemping mellom to eller flere parter i en væpnet konflikt

   Kampene ved Arnheim var noen av annen verdenskrigs mest blodige slag.

Avledede ord

• klassekamp
• slåsskamp
• håndballkamp
• bortekamp
• hjemmekamp

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kamp	kampen	kampar	kampane	(Nynorsk)
en kamp	kampen	kamper	kampene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

sportslig møte mellom to

dansk: kamp da(da) c engelsk: fight en(en) c, game en(en) c, match en(en) c fransk: jeu fr(fr) m

spansk: juego es(es) m svensk: match sv(sv) c, kamp sv(sv) c tysk: Kampf de(de) m, Spiel de(de) n

motstand mot det bestående

dansk: kamp da(da) c engelsk: struggle en(en) c, fight en(en)

tysk: Kampf de(de) m

overlevelsesinstinktet

dansk: kamp da(da) c engelsk: struggle en(en) c

svensk: kamp sv(sv) c

væpnet konflikt — se slag