kjærlighetsbarn
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kjærlighetsbarn n (bokmål/riksmål)
- (eufemisme, foreldet) barn unnfanget utenfor ekteskap; barn av ugift mor
- barn som resultat av en lidenskapelig affære mellom to elskere
- barn som resultat av elskov mellom to i høy alder
Andre former[rediger]
- kjærleiksbarn (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
kjærlighet + -s- + barn
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| kjærlighetsbarn | kjærlighetsbarnet | kjærlighetsbarn | kjærlighetsbarnene | (bokmål/riksmål) |
| kjærlighetsbarn | kjærlighetsbarnet | kjærlighetsbarn | kjærlighetsbarna | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||