kjærlighetsbarn
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]kjærlighetsbarn n (bokmål/riksmål)
- (eufemisme, foreldet) barn unnfanget utenfor ekteskap; barn av ugift mor
- barn som resultat av en lidenskapelig affære mellom to elskere
- barn som resultat av elskov mellom to i høy alder
Andre former
[rediger]- kjærleiksbarn (bokmål/nynorsk)
Etymologi
[rediger]kjærlighet + -s- + barn
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| kjærlighetsbarn | kjærlighetsbarnet | kjærlighetsbarn | kjærlighetsbarnene | (bokmål/riksmål) |
| kjærlighetsbarn | kjærlighetsbarnet | kjærlighetsbarn | kjærlighetsbarna | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||