klokke

Norsk

Substantiv

Klokke (1)

klokke m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. instrument som viser tiden

   Klokka er fem.

2. metallskål som settes i svigning og lager lyd når man slår på den

   Det ringte i klokker fra kirker og rådhus.

3. ringeapparat i hus, brukt til å ringe på for å vise at man ønsker å komme inn eller snakke med de som bor i huset

   Eg ringde på klokka, men ingen lot opp døra

4. ringeapparat på skoler brukt til å markere slutt og start på skoletimer; også brukt (også på andre institusjoner) til å angi fare, brann og lignende

   Da klokka klang, så fort vi sprang.

   Margrethe Munthe

5. ringeapparat på sykkel for å vise at man ønsker å passere - eller å advare om at noe skjer

   Syklistene plinger iltert med klokkene sine.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei klokke	klokka	klokker	klokkene	(Bokmål/Nynorsk)
ei klokka	klokka	klokkor	klokkone	(Nynorsk sideform)
en klokke	klokken	klokker	klokkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

Instrument som viser tiden

ur, bestefarsur, kronometer, tidsmåler

Metallskål som brukes i kirker og tårn

bjelle

Ringeapparat

bjelle, ringeklokke, dørklokke, sykkelklokke

Oversettelser

Instrument som viser tiden

engelsk: clock en(en), watch (en) fransk: horloge fr(fr), montre (fr)

russisk: часы ru(ru) svensk: klocka sv(sv) spansk: reloj es(es) tysk: Uhr de(de) f

Metallskål som brukes i kirker og tårn

engelsk: clock en(en), watch (en), bell (en) fransk: cloche fr(fr)

russisk: колокол ru(ru) svensk: klocka sv(sv) spansk: campana es(es) tysk: Glocke de(de) f

Ringeapparat i hus

engelsk: bell en(en) fransk: sonnette fr(fr)

russisk: звонок ru(ru) spansk: timbre es(es) tysk: Klingel de(de) f, Türklingel de(de) f, Schelle f (de)

Ringeapparat på skole

tysk: Schulglocke de(de) f

Ringeapparat på sykkel

tysk: Klingel de(de) f, Fahrradklingel de(de) f