ur

Norsk

Wikipedia på bokmål: ur og Wikipedia på nynorsk: ur – leksikonoppføringer

Substantiv 1

ur n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. instrument for å måle tid

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et ur	uret	ur	urene	(Bokmål/Riksmål)
et ur	uret	ur	ura	(Bokmål)
eit ur	uret	ur	ura	(Nynorsk)
			uri	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• klokke

Avleda ord

• urviser

Substantiv 2

ur m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. en haug eller skråning med steiner i landskapet

Andre former

• urd (Nynorsk)

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei ur	ura	urer	urene	(Bokmål/Nynorsk)
	uri			(Nynorsk sideform)
en ur	uren	urer	urene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

• steinrøys
• steinur (Nynorsk)

Egennavn

1. en historisk by i det sydlige Mesopotamia

Flerspråklig

Forkortelse

ur

1. Den offisielle ISO 639-1-språkkoden for urdu.

Synonym

• urd (ISO 639-2, ISO 639-3)