ringeklokke

Norsk

Substantiv

ringeklokke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. innretning for å ringe på en dør ell. lign.
2. bjelle festet på sykelstyre

Etymologi

Sammensatt av ringe + klokke.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei ringeklokke	ringeklokka	ringeklokker	ringeklokkene	(bokmål/nynorsk)
ringeklokke	ringeklokken	ringeklokker	ringeklokkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

ringemekanisme i hus

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: doorbell en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: dörrklocka sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

ringemekanisme på sykkelstyre

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: bike bell en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: sonnette fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: campainha pt(pt) f russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ringklocka sv(sv) c, cykelklocka sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «ringeklokke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ringeklokke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).