konge

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Synonymer 1.1.2 Grammatikk 1.1.3 Oversettelser 1.2 Interjeksjon 1.3 Adjektiv

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

konge m

1. mannleg monark, statsoverhode i kongerike
2. regjeringa, staten
3. Gud, Kristus
4. mektig mann
5. den største og mektigaste i sitt slag
6. det nest høgaste kortet i eit kortspel
7. den høgaste brikka i sjakk

[rediger] Synonymer

herskar, majestet, monark, drott

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein konge	kongen	kongar	kongane	(nynorsk)
en konge	kongen	konger	kongene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Oversettelser

[rediger] Interjeksjon

konge

1. (slang) kult! fett! bra!

[rediger] Adjektiv

konge

1. (slang) kult, fett, bra, fint

   Festen var helt konge.