kul

Norsk

Substantiv

kul m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Hevelse eller forhøyning på en ellers jevn overflate.

   kul i panna, komme over kulen (i hoppbakken)

Bøying

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kul	kulen	kular	kulane	(Nynorsk)
en kul	kulen	kuler	kulene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

hump, kolle

Adjektiv

kul (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Generelt positivt ladet adjektiv. Ingen konkret tyding.

   Kul lue!

Grammatikk

    Bøyning av kul

	Ubestemt	Bestemt	Gradbøyning
han- og hunkjønn	kul	kule	Komparativ	kulere (bokmål/riksmål) kulare (nynorsk)
intetkjønn	kult	kule	Superlativ	kulest, kuleste
flertall	kule	kule

Synonymer

hip, rå, tøff

Andre former

• kuli
• kulig
• dritkul

Ordsoge

Engelsk slanguttrykk cool

Svensk kul, morsom(t).

Dansk

Substantiv

kul n

1. kull

Svensk

Adjektiv

kul

1. morsom

Synonymer

rolig, skoj, skojig