kull

Wikipedia

Norsk

Substantiv 1

kull n (Bokmål/Riksmål)

1. karbonholdig brense på fast form
2. grunnstoffet karbon

Andre former

• kol (Bokmål/Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et kull	kullet	Telles ikke		bokmål
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

• brunkull
• steinkull
• trekull

Se også

• koks
• torv

Oversettelser

Oversettelser

dansk: kul da(da) n engelsk: coal en(en)

svensk: kol sv(sv) n tysk: Kohle de(de) f

Substantiv 2

kull n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. unger født av samme rovpattedyr-hunn (herunder tamhunder og -katter) på samme tid

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et kull	kullet	kull	kullene	(Bokmål/Riksmål)
et kull	kullet	kull	kulla	(Bokmål)
eit kull	kullet	kull	kulla	(Nynorsk)
			kulli	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: kuld da(da) n engelsk: litter en(en)

tysk: Wurf de(de) m