leilighet

Norsk

Substantiv

leilighet m (Bokmål), c (Riksmål)

1. Del av et hus eller et større boligkompleks, ofte adskilt som selvstendig bolig.
2. mulighet, anledning

   Jeg skal gjøre det ved første leilighet.

Andre former

• leilegheit (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en leilighet	leiligheten	leiligheter	leilighetene	(Bokmål/Riksmål)
ei leilighet	leiligheta	leiligheter	leilighetene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

bolig

afrikaans: woonstrel af(af) dansk: lejlighed da(da) c engelsk: flat en(en), apartment (en) fransk: appartement fr(fr) m

gresk: διαμέρισμα el(el) (diamérisma) n spansk: piso es(es) svensk: lägenhet sv(sv) c tysk: Wohnung de(de) f

mulighet, anledning

dansk: lejlighed da(da) c