nøkkel

Norsk

Nøkler (1)

Substantiv

nøkkel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Gjenstand som brukes sammen med en lås for å sikre ting, vanligvis laget av metall.

Uttale

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Andre skrivemåter

• nykel (Nynorsk)

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein nøkkel	nøkkelen	nøklar	nøklane	(Nynorsk)
en nøkkel	nøkkelen	nøkler	nøklene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord

• nøkkelord
• nøkkelperson

Oversettelser

Gjenstand

afrikaans: sleutel af(af) dansk: nøgle da(da) engelsk: key en(en)

spansk: llave es(es) f svensk: nyckel sv(sv) c