oppe

Norsk

Adverb

oppe (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Som befinner seg i en posisjon over eller ovenfor noe, har kommet opp eller på i forhold til noe.

   I fjellet står varder som regel oppe på fjelltoppene.

2. (i huset) Som befinner seg i etasjen(e) ovenfor.

   De er oppe på loftet og leter etter noen gamle klær.

3. Som har stått opp.

   Er du oppe alt?

4. Som befinner seg i åpen stilling.

   Porten er oppe.

Etymologi

Fra norrønt uppi.

Synonymer

• åpen (4)

Antonymer

• nede

Se også

• opp, oppenfor, oppafor

Oversettelser

Som befinner seg over noe

engelsk: on en(en), up en(en)

tysk: auf de(de), oben de(de)