pass

Norsk

Wikipedia på bokmål: pass og Wikipedia på nynorsk: pass – leksikonoppføringer

Substantiv

Norsk pass (1)

Splügenpasset i Sveits.

pass n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Offisielt reisedokument og legitimasjonspapirer utstedt av en statsborgers hjemland, inneholder personopplysninger og eventuelt informasjon om hvilke land passet ikke er gyldig for innreise til; formet som liten bok, med plass til viseringer.

   Alle må vise passet sitt for å få lov til å reise inn i landet.

2. Fjellovergang, laveste stedet i en åsside eller fjellkam og derfor ofte stedet man passerer fjell- eller åskjeden på.
3. Det at man melder at man står over en omgang i kortspill; det å passe, si pass.

   Jeg må nok melde pass denne runden.

4. Gammel måleenhet, brukt i Romerriket under navnet passus, tilsvarer to steg eller 1,48 m.
5. Det å passe noe(n), se etter, holde tilsyn med.

   Jeg har bestilt barnepass til helga, for vi skal på konsert.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
pass	passet	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

Fjellovergang

• fjellpass
• skar
• kløft

Det å passe

• stell
• tilsyn

Beslektede ord

• passe

Avledede ord

Offisielt reisedokument, legitimasjonspapirer

• passfrihet
• passkontroll
• passkontrollør
• passtempel

Det å passe

• barnepass

Oversettelser

Offisielt reisedokument, legitimasjonspapirer

engelsk: passport en(en)

Fjellovergang

engelsk: pass en(en)

Interjeksjon

pass

1. (kortspill) Uttalelse som tilsier at man står over en runde eller omgang; det å passe.

Oversettelser

Melde pass, i kortspill

Verb

pass

1. Imperativ av å passe.