prest

Norsk

Wikipedia på bokmål: prest og Wikipedia på nynorsk: prest – leksikonoppføringer

Substantiv

1. Person som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.

   Bryllupet ble forrettet av presten i nabomenigheten.

2. om sportsfiske: liten klubbe til å drepe fanget fisk med.

   Jeg fant ikke presten, så jeg måtte bruke knivskaftet.

Etymologi

Fra senlatin presbyter < gammelgresk πρεσβύτερος (presbuteros) < πρέσβυς (presbus, «eldre»). Også fra latin presbyter.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein prest	presten	prestar	prestane	(Nynorsk)
en prest	presten	prester	prestene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Kirkelig posisjon

dansk: præst da(da) m engelsk: priest en(en) c, vicar en(en) c (kristendom), reverend en(en) c (kristendom), father en(en) c fransk: prêtre m (fr) nederlandsk: priester m (nl)

nordsamisk: báhppa se(se),báhpa (se) spansk: sacerdote es(es) svensk: präst sv(sv) c tysk: Priester m (de)

Klubbe

engelsk: priest en(en) c

Se også

relaterte ord kirkelig posisjon

biskop broder dekan erkebiskop eldste fader geistlig

herrens tjener kapellan munk nonne prelat rabbiner sjelsørger