skjønnhet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

skjønnhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være skjønn.
  2. (tellelig) Resultatet av å være skjønn.
    I resepsjonen sto to unge skjønnheter fra Brasil.

Etymologi[rediger]

Fra skjønn + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) skjønnhet skjønnheta Telles ikke (Bokmål)
ei skjønnhet skjønnheta skjønnheter skjønnhetene (Bokmål)
(en) skjønnhet skjønnheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
en skjønnhet skjønnheten skjønnheter skjønnhetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]