varetekt

Norsk

Substantiv

varetekt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en form for frihetsberøvelse som innebærer at en person holdes i fengsel mens et lovbrudd vedkommende er siktet for blir etterforsket
2. det å bli tatt vare på; omsorg; oppbevaring

   De overlot ungene i besteforeldrenes varetekt da de skulle på generalforsamling i borettslaget.

Se også:

Synonymer

• varetektsarrest
• varetektsfengsling

Etymologi

Sammensatt av vare + tekt.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei varetekt	varetekta	varetekter	varetektene	(bokmål/nynorsk)
en varetekt	varetekten	varetekter	varetektene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

midlertidig plassering i fengsel

dansk: varetægtsfængsling da(da) c engelsk: remand en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: détention provisoire fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: häktning sv(sv) c tysk: Untersuchungshaft de(de) f, U-Haft de(de) f