varetekt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
varetekt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en form for frihetsberøvelse som innebærer at en person holdes i fengsel mens et lovbrudd vedkommende er siktet for blir etterforsket
- det å bli tatt vare på; omsorg; oppbevaring
- De overlot ungene i besteforeldrenes varetekt da de skulle på generalforsamling i borettslaget.
- Se også:
Synonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei varetekt | varetekta | varetekter | varetektene | (bokmål/nynorsk) |
| en varetekt | varetekten | varetekter | varetektene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
midlertidig plassering i fengsel
|