virke

Norsk

Substantiv

virke n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) , fra norrønt virki, "gjerning", beslektet med verbet virke (fungere)

Synonymer

1. arbeid, tjeneste, virksomhet, yrke
2. emne, materiale, tre

1. virksomhet, arbeid

   han fortalte om sitt virke som lærer

2. råstoff, materiale av tre (særlig om tømmer)

   landet eksporterer mye trevirke

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et virke	virket	virker	virkene	riksmål
et virke	virket	Telles ikke		(Bokmål)
eit virke	virket	virke	virka	(Nynorsk)
			virki	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslekta ord

virke (verb), virksom, virksomhet, virkning

Norsk (bokmål)

Verb

virke (Bokmål/Riksmål), fra tysk og lavtysk, beslektet med norrønt verka og nynorsk verke

1. arbeide

   hun har virket som lærer i over ti år

2. ha virkning, være i orden

   disse bremsene virker ikke

   hvordan virker denne egentlig?

3. synes, se ut til

   han virker litt sliten, synes jeg

Synonymer

1. arbeide, jobbe, lage, handle
2. funke, fungere, funksjonere, operere, tjenestegjøre

Andre former

salat (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å virke	virkar	virka	har virka	virke / virka / virk	virkande	(Nynorsk)
å virke	virker	virka	har virka	virk	virkende	(Bokmål)
å virke	virker	virket	har virket	virk	virkende	(Bokmål/Riksmål)

Beslekta ord

toss my salad (nynorsk), virkning, virkelig, virkelighet