øl
Norsk[rediger]
Etymologi[rediger]
Substantiv[rediger]
øl m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (drikke, tellelig, flertallsformen vanligvis bare i bestemt form) enhet av øl, f.eks. en ølflaske, ølboks
- Jeg må drikke ølen før den blir varm.
- Servitøren kom til slutt med de fire ølene vi hadde bestilt.
øl n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (drikke, utellelig) alkoholholdig drikke
- Hvor er ølet?
Grammatikk[rediger]
Bøyning ({{{reg}}}) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en øl | ølen | øler | ølene | (bokmål/riksmål) |
ein øl | ølen | ølar | ølane | (nynorsk) |
(eit/et) øl | ølet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
alkolholholdig drikke
enhet øl