øyeblikk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

øyeblikk n (Bokmål/Riksmål)

  1. i løpet av kort tid
    Lysglimtet varte et lite øyeblikk.
    • så glemte jeg
      et øyeblikk
      hvor heldig
      jeg er
       
      Trygve Skau
  2. om kort tid, straks
    Jeg kommer om et øyeblikk.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Av øye + blikk, etter mønster fra tysk og nedertysk.

Uttale[rediger]

uttale: [øjebɭik]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
øyeblikk øyeblikket øyeblikk øyeblikkene (Bokmål/Riksmål)
øyeblikk øyeblikket øyeblikk øyeblikka (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)