Tillegg:Verb i norsk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk grammatikk
Ordklasser
Adjektiv
Adverb
Determinativ
Konjunksjoner
Subjunksjoner
Preposisjoner
Pronomen
Substantiv
Verb
Se også
Rim-ord
Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på nynorsk  har en artikkel om:

Wikipedia nn

Verb er ord som uttrykker handlinger.

Bøyning[rediger]

Tider[rediger]

Verb bøyes i norsk etter hvilken tempus (tid) de står i.

  • Jeg spiser.
  • De svømte over fjorden.

Verbene bøyes i seks ulike former. Noen av disse formene er utgangspunkt for flere tempuser. De seks formene (med eksempler) er

Tempus eks. spise eks. spå eks.
Imperativ spis spå
Infinitiv spise spå
Presens spiser spår går
Preteritum spiste spådde gikk
Perfektum partisipp spist spådd gått
Presens partisipp spisende spående gående

Utgangspunktet for bøyningen av disse formene er for svake verb en verbstamme, som enten består av infintivsformen eller infinitivsformen der man tar bort -e til slutt i ordet. For å bøye ordet, legger man så til aktuell bøyning. For sterke verb endrer denne stammen seg (ved vokalendring), og mens for uregelrette verb følger ikke bøyningen følger faste mønstre.

Infinitiv[rediger]

Infinitiv er utgangspunktet for verbet, og det er denne formen som står oppført som hovedform i ordbøker.

Infinitiv brukes ofte sammen med andre verb, for å uttrykke noe i en annen tid.

  • Jeg begynte å synge.
  • Jeg har tenkt å gjøre det på mandag.

Presens[rediger]

Preteritum[rediger]

Presens perfektum[rediger]

Preteritum perfektum[rediger]

Futurum[rediger]

Modi[rediger]

Modi eller modus sier noe om verbets forhold til virkeligheten og intensjoner. I norsk bruker vi hovedsakelig to ulike modi:

  • indikativ – beskriver en virkelig handling
  • imperativ – påbud, forbud eller oppfordring til noe

I tillegg brukes til en viss grad kondisjonalis (dersom visse vilkår er oppfylt), og i visse uttrykk har man rester av konjunktiv (at man ønsker at noe skal skje, ønskeform).

Indikativ[rediger]

Indikativ beskriver en virkelig handling (fakta, uten å tillegge handlingen noen spesiell mening), og er den vanligste formen.

  • Jeg sykler.
  • Statsministeren kom på besøk i går.

Imperativ[rediger]

Imperativ brukes til å angi et påbud, et forbud eller en oppfordring.

  • Ikke løp i gangene.
  • Syng en sang.
  • Kom da!

Vanligvis dannes imperativ kun ved verbstammen, dvs. man tar bort e-en fra infinitivsformen.

Verbtyper[rediger]

Kilder[rediger]

  • Verb, Wikipedia på bokmål og riksmål.