speile

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

speile (bokmål/riksmål)

  1. Å gjøre slik at noe blir reflektert ved et speil.
  2. Å gjengi bilde av noe, ut fra hvordan det er.

speile seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å betrakte seg selv i et speil.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Relaterte termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å speile speiler speilte, speilet har speilt speil speilende speiles (bokmål/riksmål)
speila har speila, speilet (bokmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

speile (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. steke speilegg

Beslektede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å speile speiler speilte, speilet har speilt speil speilende speiles (bokmål/riksmål)
speila har speila, speilet (bokmål)
å speile, speila speilar, speiler speila, speilte har speila, speilt speil, speile, speila speilande speilast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Irsk[rediger]

Substantiv[rediger]

speile

  1. Genitiv av speal