speil

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

En speilkule som reflekterer omgivelsene

speil n (Bokmål/Riksmål)

  1. Flate som gir et speilbilde; som reflekterer lysstrålingen slik at man ser et nøyaktig bilde av det som speiles.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt spegill, fra nedertysk spegel, fra latin speculum.

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
speil speilet speil speilene (Bokmål/Riksmål)
speil speilet speil speila (Bokmål/Riksmål)
eit speil speilet speil speila (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]