speil
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]
speil n (bokmål/riksmål)
- Flate som gir et speilbilde; som reflekterer lysstrålingen slik at man ser et nøyaktig bilde av det som speiles.
Andre former
[rediger]- spegel (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Fra norrønt spegill, fra nedertysk spegel, fra latin speculum.
Beslektede termer
[rediger]Avledede termer
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| speil | speilet | speil | speilene | (bokmål/riksmål) |
| speil | speilet | speil | speila | (bokmål) |
| eit speil | speilet | speil | speila | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]flate som gir et speilbilde