spegel

Norsk

Substantiv

spegel m (nynorsk)

1. Flate som gir et speilbilde; som reflekterer lysstrålingen slik at man ser et nøyaktig bilde av det som speiles.

Andre former

• speil (bokmål/riksmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein spegel	spegelen	speglar	speglane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Omsetjingar

flate som gjev eit spegelbilete

dansk: spejl da(da) n engelsk: mirror en(en) finsk: peili fi(fi) fransk: miroir fr(fr) m gresk: καθρέφτης el(el) (kathréftis) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl portugisisk: espelho pt(pt) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: espejo es(es) m svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv swahili: kio sw(sw) tysk: Spiegel de(de) m