aberrasjon

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: aberrasjon – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

aberrasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. avvik, avvikelse
2. (astronomi) avvik i en stjernes avbildede posisjon relativ til dens sanne posisjon.
3. (optikk) avbildningsfeil i linser og speil.
4. (biologi) endring i et kromosom mens celledeling pågår.

Etymologi

• Fra latin aberrātiō («lindring, avvikelse») , fra aberrō («gå unna/bort, gå vill»), fra ab («bort») + errō («vandre/gå»).
• Se aberrate.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein aberrasjon	aberrasjonen	aberrasjonar	aberrasjonane	(nynorsk)
en aberrasjon	aberrasjonen	aberrasjoner	aberrasjonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

avvik

dansk: aberration da(da) c engelsk: aberration en(en) c finsk: poikkeama fi(fi) fransk: aberration fr(fr) f italiensk: aberrazione it(it) f

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: aberration sv(sv) c tysk: Aberration de(de) f

astronomi

finsk: aberraatio fi(fi) fransk: aberration fr(fr) f

optikk

fransk: aberration fr(fr) f

svensk: aberration sv(sv) c

Referanser

• «aberrasjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «aberrasjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).