ablegøye

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ablegøye m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. morsomt påfunn; spillopper
    Hun lo av ablegøyene hans.

Etymologi[rediger]

Muligens en sammenblanding av dansk abeløjer («apeløyer») og gøy

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei ablegøye ablegøya ablegøyer ablegøyene (nynorsk)
ablegøye ablegøyen ablegøyer ablegøyene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]